Til Karl
Jeg kommer hjem til deg om noen dager. Som du kanskje har hørt har Titanic sunket, men jeg overlevde heldig vis. jeg lå nemlig oppe sent og leste de vi traff det jeg hørte var et isfjell, jeg gikk ut på dekk ganske raskt og fikk beskjed om at alt var ok, men jeg trodde dem ikke. jeg tok på meg rednings vest og satt meg i en stol ved hoved trappen det var mange andre der og de tok det med ro,men jeg vist at noe hadde skjedd for mannskapet oppførte seg rart litt etter fikk jeg beskjed om og sette meg i en liv båt. Det var mange mennesker på dekk. båten kom trygt ned til vannet og vi rodde et stykke unna. derfra så jeg at bakdelen på skipet sakte ble løftet ut av vannet og tilslutt brak skipet i to. båten vi satt ti ble trofet av noen små bølger. Nå sto skipet loddrett opp av vannet, det sto sånn i et halvt minutt før det begynnte å synke. Etter at skipet hadde gått under hørte vi skrikingen fra mange mennesker som lå i vannet å frøs, etter et kvarter var det helt stille. Dagen etter kom et skip natten hade vært lang og kald, men jeg hadde overlevd å det var det viktigste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar